Kroppen, drømmer, en rotte på gangen og en frosk i do

Først av alt la meg bare si, det kommer til å bli helt peise umulig å ikke gå opp i vekt mens vi er her. Fedon Lindberg hadde dødd på flekken om han hadde sett hva de serverer i kantina. Carbs carbs carbs. Utvalget spenner seg fra wali (ris med erter, litt kjøtt og/eller saus), ugali (stappe laget av maismel), chapati (et tynt, pannekakeaktig brød), samosa (frityrstekt deig med kjøtt eller grønnsaker inni) chips og chipsomelett(!). Redninga vår er frukt. For godt under 1000 shilling (ca 4kr) får man et stort fat med oppskjært fersk frukt. Vannmelon, banan, ananas, mango, NYDELIG. Ananasen her tar helt av, den er faktisk søt!
Siden Ayla skrøyt av seg selv i forrige innlegg, må jeg også gjøre det nå. Jeg har JOGGA. Det var sykt varmt, jeg ble sykt svett, det var sykt deilig, og i dag er jeg sykt støl. Har forbanna de trappene i dag, og unngått dem som pesten. Med tanke på all den usunne maten skulle jeg sikkert trent 3 ganger om dagen, men det er alt for varmt. Og så gidder jeg ikke.

På grunn av malariamedisinen og varmen har jeg og Ayla noen syke drømmer for tida. Å høre noen fortelle om drømmene sine er kanskje det kjedeligste i verden (det har jo ikke en gang skjedd på ordentlig!!), så jeg skal spare dere for detaljene. La meg bare si at Alice Cooper stakk ut øynene mine da jeg var på konsert med ham, Ayla plutselig var midt i en borgerkrig, og den sykeste drømmen – hun hadde kjæreste. Neida. Nu jåssa æ bærre. Malariatabelettene gjør ihvertfall sovinga mye morsommere, og vi har alltid en ny syk, skummel eller sær historie å fortelle når vi våkner. Så satser vi på at vi ikke får noen av de andre bivirkningene, som f.eks å miste håret..

Her om dagen hadde Outi, ei jente fra Finland, ei ROTTE på rommet sitt. Midt på natta bestemte den seg for å klatre opp til 5. etasjen og inn hos henne, der den sprang rundt på pulten, i klesskapet, og opp døra. Heldigvis bor det en voksen mann fra Kamerun i etasjen deres, så han tok ansvar og drepte den. Hvordan er et mysterium. Morgenen etter lå det uansett et rottelik midt i gangen deres. Grøss og gru. Her i 7. har vi fortsatt bare frosken i do, og den er ikke så skummel i grunn. At den faktisk vil bo der har vi fundert mye over, med tanke på at vannet stadig vekk er borte, og at doen da.. fylles opp. Men, vi anerkjenner den som en del av bofellesskapet og har derfor startet diskusjonen rundt hva den bør hete. Jeg foreslo Carl I. (Hagen) fordi den klamrer seg fast i doskåla uansett hvor hard du prøver å skylle ham ned. Han forsvinner bare ikke. Men, vi har ikke bestemt oss enda, og den er egentlig alt for søt til å hete noe sånt. Skal komme med en update når vi har hatt dåpsseremonien.

Ellers begynner hverdagen å komme på plass for tida. Det virker som om timeplanen er ganske godt fastsatt, men ting kan selvsagt endre seg fortsatt. T.I.T! (This is Tanzania) Jeg skal ta swahili, African Women Writers (sammen med kun Sigrid og Ayla. Beste klassen ever lizm!), African International Relations and Foreign Policy, African philosophy og African civilizations. Gleder meg til å begynne, selv om det sikkert blir alt for mye å gjøre snart. De vanlige studentene her tar tre fag i semesteret, mens vi fra NTNU må ta seks for å få 30 norske studiepoeng. Det høres jo veldig rettferdig ut, ikke sant? Jeg tok heldigvis 7,5 poeng for mye forrige semester, så jeg trenger «bare» fem fag. Håper ikke det blir alt for mye skolearbeid, vi dro ikke hit for å sitte inne å lese lekser!
(PS: Æ HAR BURSDAG OM 13 DAGA, HINT HINT. Neida. Joda.)
Suss og klem!
-Maren