Hvor er'u bor hen a?

La meg ta deg med til byen min b-byen min. La meg i det minste ta deg med til The University of Dar Es Salaam (Graduate with "A's" not AIDS).

Universitetsområdet er vakkert. Rett og slett. Avstandene lange, men det man får se når man går fra punkt a til punkt b er store, grønne trær, lianer, aper, en bavian, og smilende og hyggelige mennesker. Med jevne mellomrom blir idyllen brutt av skulende/stirrende mennesker, døde, råtnende aper eller en sky foran sola.

Her trives vi jammen godt. Heldigvis, det er trossalt her vi bor; Hall III, åttende etasje. Vi har anskaffa kjeks, havregrøt og te, slik at vi ikke er fullstendig avhengig av kantinematen.

Nye venner og bekjentskaper har vi også anskaffa. I år er det utvekslingsstudenter fra Tyskland, Finland, Canada, Kina og USA her i Dar. Amerikanerne ser vi ingenting til, annet enn i flokk på campus. Kineserne ser vi kun når Ayla kjefter på dem på grunn av partymusikk natt til en mandag, eller syngende i trappa. Finnene derimot ser vi hele tida, sammen med Canadieren og Tysker-frøkna. Sammen utgjør vi en stor, herlig, 80% skandinavisk gjeng, som flirer og spiser mye. Ingenting nytt der, altså.

Livet er godt. Varmt og godt.

Planen var at forelesningene skulle starte mandag, men da vi sporty norddamer møtte opp klokka sju på ukas første forelesning var det ingen foreleser i sikte. Det var det heller ikke klokka ni. Eller klokka elleve. Så vi ga opp og dro på Mlimani City. Jungeltelegrafen nådde til slutt også oss og ryktene sa at amerikanerne hadde fått beskjed om å ikke møte opp på forelesninger før i neste uke. I god norsk ånd gjør vi akkurat som amerikanerne, og driter i forelesninger. Vi ville heller bade. Så da gjorde vi det. Vi tok med oss våre finske venner og stakk til et hotell med strand og basseng og klosett med vann, en lunsjmeny uten ris og benfri kylling. Der tilbragte vi dagen på det viset vi kan alt for godt; på ryggen/på magen/i en godstol/i bassenget/i baren.

Utsiktene for uka som kommer er like usikkert som alt rundt her; ingen vet noe (annet enn amerikanerne, de har en egen koordinator som passer på), men vi vet at vi skal bade litt mer, spise litt mer og flire litt mer.

Det har blitt påpekt at det ikke er mulig å kommentere på bloggen vår, og vi har blitt enig om at dette må være årsaken til at hverken familie eller venner noen sinne kommenterte noe som helst. Vi har forstått at dette ikke er deres feil, og vi har sluttet å være bitter på dere. Unnskyldningen for å ikke kommentere er nå ikke-eksisterende. Hurra!

Før jeg avslutter vil jeg gjerne fortelle at jeg var og jogget klokka sju i morges. Jeg er sporty. Og jeg vil at alle skal vite det.. Stor og varm afrika-klem fra Ayla Apekatt