søndag 29. mai 2011

Hasteinnlegg fra en shabby internettcafe i Moshi

Det mobile internettet mitt har sluttet aa virke, saa naa for tiden er det daarlig med internettilgang. Paa forhand, beklager skrivefeil og lite gjennomtenkt setningsoppbygging, har 30 min foer jeg maa stikke herfra. Livet i Moshi er fantastisk, skulle gjerne vaert her lengre enn tre uker. For det foerste, Foot2Afrika er en utrolig bra organisasjon, som tar imot voulenteers fra hele verden og plasserer dem paa forskjellige prosjekter. Man kan jobbe paa barnehjem, jobbe for et woman empowerment prosjekt, plante traer for et conservation project og mye mer. Men det beste med organisasjonen er at man bor som en familie paa hostellet deres, og spiser frokost og middag sammen. Man foeler seg inkludert fra dag 1, og alle er kjempehyggelige. Fram til i gaar har vi bare vaert 5 voulenteers, Olga fra Spania, Sabine fra Tyskland, Deb fra USA og Rashid fra Tanzania. I tillegg kommer Msafiri og Sarafina som lager mat til oss, Johnson som er leder for hele sulamitten, pluss en haug med folk som er innom med jenvne mellomrom. Natt til i dag kom det 18 nye ungdommer fra Irland, saa naa blir det folksomt rundt muddagsbordet. I ukedagene jobber jeg paa et barnehjem som heter Children of Destiny, fra 08.00 til en gang mellom 14.00 og 17.00. Det gaar nesten ikke aa sette ord paa hvordan det er aa jobbe der, bortsett fra at det er en opplevelse for livet. Barna er fantastiske, smarte og morsomme, men de har opplevs saa mye, og tilstanden paa barnehjemmet er ikke optimal. De lever paa donasjoner fra lokalmiljoet, de fire ansatte jobber frivillig og har ikke faatt loenn de 4-5 maanedene barnehjemmet har eksistert. Likevell sier de at det viktigste er at barna faar gaa paa skole. Derfor oensker jeg aa finne noen fine folk som kunne vaere villige til aa sponse utdanningen til et barn paa barnehjemmet. Det er snakk om 3-4 tusen kr i aaret, og det er 7 aar med grunnskoleutdanning. Kommer mer informasjon om dette prosjektet naar jeg kommer meg hjem til Norge, men naa er det ihvertfall skrevet ned, saa det blir noe av det. Skal til barnehjemmet i dag for aa ta bilder av barna, som eventuelle sponsore skal faa, og paa fredag besoekte jeg skolen de skal gaa paa, og fikk informasjon om skolepenger og om hvordan pengene kan overfoeres. Hvert barn faar en educational account, saann at pengene blir brukt paa akkurat det. Som sagt, mer informasjon kommer, men tenk paa det :) For oss er det ikke mye penger (ca like mye aa betale som de som har et fadderbarn gjennom Plan ol), men for disse barna er det saa utrolig viktig. De har ikke noe annet sikkerhetsnett, ingen familie de kan lene seg paa.
Ellers er Moshi mye roligere og oversiktelig enn Dar es Salaam, og det er mye mindre luftfuktighet. Takk gud for det! Her slipper man aa renne vekk bare man beveger seg ut doera. 17. mai ble tilbrakt i denial, valgte aa unngaa aa tenke paa Norge saa mye som mulig. Tar det heller igjen til neste aar. I helgene har jeg vaert hos en taylor og faatt sydd kjoler, rusla rundt i Moshi Town , hengt med folkene paa hostellet, og vaert paa fjelltur ved foten av Mount Kilimanjaro. Naar det er finvaer kan man se fjellet fra hostellet, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette om det fjell, men det er et utrolig vakkert syn. I gaar var vi invitert i bryllup, og det var en fantastisk opplevelse. Blir stadig imponert over dansinga til folkene her, til og med de gamle besteforeldrene til brudeparet rista paa rompa som bare det! Mye synging og dansing, men det morsomste var naar brudeparet skulle kutte i det som hjemme ville ha vaert ei kake. Her kom det nemlig en hel, grilla geit rullende inn paa et bord, som de kutta i og mata hverandre med. Tips til Marte og Vidar? Til slutt, gratulerer med dagen til Sigridmor som fylte ett aar i gaar! Suss og klem fra tante Maren.
Savna daakker alle! :)
-Maren

søndag 22. mai 2011

Bryllup


For en uke siden ble jeg invitert i bryllup. Allison, min amerikanske venninne, trengte en date til et bryllup hun var invitert i. Vi ble hentet av brudgommens far klokka tolv, og han hadde det travelt med å komme seg hjem. Vi fikk servert drikke, og bedt om å sitte å vente til bryllupet startet. Vi tenkte det var snakk om en time eller så, men etter hvert gikk det opp for oss at bryllupet faktisk ikke starta før fire. Fikk litt noia av tanken på å sitte i en stol i fire timer og ikke gjøre noe, men heldigvis er Allison veldig trivelig, vi fikk servert mat og bretta servietter, så alt i alt var det noen hyggelige timer. Det beste med hele denne historien er det faktum at når vi ankom kirka gikk det opp for oss at bryllupet faktisk skulle holdes i universitetskirka, ca 500 meter fra hallen vår, så vi kunne egentlig bare ha gått dit kvart på fire.

Bryllupet var uansett artig, og alt i alt var det verdt ventetiden. Det var "samlebånds-bryllup" med tre bryllup på en gang, det var festlige kjoler, og kul musikk. Selv om vi ikke forsto et kvekk, var det en artig, vellykket dag.

torsdag 19. mai 2011

17. ma-i er vi så glad-i



Mens Jon Harald befinner seg et sted mellom Dar es Salaam og Cape Town, og mens Maren redder barn i Moshi, feiret jeg og Sigrid 17. Mai 2011 i Dar. Aldri har jeg følt mer glede over 17. Mai (som for en gangs skyld ble feiret i snø-frie omgivelser). Aldri har jeg følt meg mer nasjonalromantisk i min hvite og røde sommerkjole og 17. Mai sløyfe. Og aldri har vi vært med på mer tradisjonell 17. mai feiring enn denne. Alt ble holdt på ambassadens residens på Msasani. Vi gikk i barnetog, sang "Ja vi elsker", "Kongesangen", "Norge i rødt, hvitt og blått". Vi fikk servert gilde pølser i brød/lompe, vafler med jordbærsyltetøy, Idun ketchup og sennep, gravet og røket laks, fenalår, boller, kaker, you name it, we had it. Kunne ha grått av glede når jeg satt med mitt overfylte fat. Det ble, tradisjon tro, holdt tale av en av ungdommen, ambassadøren holdt tale, et barnekor sang, klarinetten var sur. Alt var som det burde være.
På kvelden var vi invitert på 17. mai mottakelse for de voksne. Det var mer formelt enn vi hadde tenkt oss, så vi følte oss kanskje litt lite pynta når vi ankom. Men med sang, musikk, taler og gratis mat og drikke følte vi oss snart hjemme. Det var utrolig hyggelig å prate med andre norske og vi fikk oss noen nye bekjente. Det er mange flere norske i denne byen enn den har godt av!

Uansett, håper alle hadde en super 17. Mai, uansett hvor de befant seg. Gratulerer med dagen Norge og Alle Nordmenn. Ja, vi elsker fortsatt..

onsdag 18. mai 2011

Nå blir jeg visst borte igjen

I morgen tidlig reiser jeg til Arusha for å besøke Masaiene, Bushmen og Datoga.
Les om disse på www.busaraproject.org.
Komme tilbake til Dar rundt 27. mai.

Skal oppdatere etter turen, tar ikke med pc'n.

Sigrid

mandag 16. mai 2011

Påske i Sør-Afrika




Mens Maren koste seg med venninner og Sigrid koste seg med kjæreste, dro jeg til fremmede i Sør-Afrika. Det ble en awesome opplevelse. John er min tantes eks-kjæreste, familieforholdene i Lillevik/Williams familien er ikke noe å kimse av. Han bor med kona Sonya, og med jevne mellomrom er Vincent, Ross, Sean og minstegutten også i huset. Det var rimelig fullt hus på et tidspunkt. Jeg ble i alle fall ønsket velkommen som en long-lost cousin, og storkoste meg:

- Toast til frokost
- Frokostblanding
- Kinamat
- Løvepark
- Elephant sanctuary
- Konsert
- Marked
- Swahili-kjøpslåing i Johannesburg
- Kyllingpai - namnam
- Braai (South African Barbeque, yummy!)
- Påske-egg jakt
- Soling
- KALDT, Johanneburg e KALDT
- Søndagslunsj med inkluderende fotballkamp og fotoshoot

Gleder meg allerede til å reise tilbake og treffe John med familie igjen, bare tre uker til neste Sør-Afrika trip. Men først er det 17. mai, hurrahurrahurra.

søndag 15. mai 2011

Hva som skjedde med pengene dere gav

Hei!

Nå er det vel kanskje på tide at jeg også oppdaterer denne bloggen litt, i og med at det er 2,5 mnd tiden sist. På denne tida har det skjedd mye, så tror jeg får ta dette litt i etapper.
Først har jeg lyst til å skrive om hvordan det gikk med pengeinnsamlingen til Gongo La Mboto, for dette skylder vi alle dere som gav bidrag! Vi fikk inn i overkant av 10.000,-! Dette er kjempebra, og igjen; TUSEN TAKK!

Det vi bestemte oss for å gjøre med pengene, var å kontakte de som var ansvarlige for hjelpearbeidet ved Gongo La Mboto og spørre hva det var behov for, for deretter å kjøpe inn div. utstyr og mat for halvparten av pengene og gi resten som pengedonasjon. Ansvarlig for hjelpearbeidet fortalte oss at det var behov for det meste av hverdagsvarer som ris, mel (til å lage ugali), sukker osv... I tillegg var det også behov for medisiner. Det vi endte med å kjøpe var:

- 300 kg ris
- 300 kg ugali-mel
- 140 kr sukker
- medisiner (antibiotika, smertestillende, influensamedisin/vaksiner, medisiner mot dehydrering +++ )

Vi hadde ca. 2.000,- å bruke på medisiner, og det var helt utrolig for mye vi fikk for den summer. Det ble til at vi fylte to STORE esker. Man kan jo spørre seg om det er lovlig å kjøpe så store mengder medisiner på en gang for enkeltpersoner, men dette var visst ikke et problem. Tilsammen brukte vi i overkant av 5.000,- (1.500.000 tanzanianske shilling) - da fikk vi altså 760 kr matvarer og masse medisiner. Da hadde vi ca. 5.000,- igjen som pengedonasjon (1.200.000 tanzanianske shilling - mye morsommere tall!)

Vi gav disse matvarene og pengene i samarbeid med studentorganisasjonen (DARUSO) her på universitetet, så vi var en hel liten delegasjon som dra avsted til Gongo La Mboto. Maren, Jon Harald, Sigrid og en god gjeng fra Daruso-styret. Det viste seg at det skulle foregå riktig så høytidlig, og at donasjonen skulle overrekkes til selve District Commissioner, ansvarlig for bydelen Gongo La Mboto.
Vi kom fram, og det var flere ulike grupper som hadde møtt fram for å gi sine donasjoner, blant annet en gruppe politikvinner og militæret, som kom med klær og mat. Så da var det bare å stille seg til å vente på at District Commissioner skulle nå fram til oss. Greit nok at det skal være formelt, men full presse da gitt! Jaja, da var det bare å forberede seg på å skulle på riksdekkende TV.

Etter den formelle biten, ble vi tatt med rundt for å se på området. De fleste er nå flyttet "hjem" og bor i telt ved siden av det som en gang var husene deres. Vi fikk blant annet se et hus som var fullstendigsammenrast, og familien som bodde der bor nå i telt ved siden av. Familien hadde rømt fra huset under eksplosjonene. Vi ble fortalt at det dessverre var en annen familie på 4, som hadde søkt tilflukt i dette huset under ulykken. Huset ble truffet av en rakett, og da det raste sammen veltet en hel vegg over familien. De hadde ropt om hjelp, men det var ingen som hadde turt å stoppe for å hjelpe. Det gjalt rett og slett bare å løpe for livet. Da eksplosjonene hadde roet seg og noen dro tilbake for å prøve å få de løs, var de allerede omkommet... En av de mange tragiske historiene fra ulykken.

Deretter dro vi til en skole som fungerte som hovedkvarter for matforsyningene, for å gi det vi hadde kjøpt. Godt å se at det er mange som vil hjelpe, for det var kommet inn mye! Der gav vi fra oss maten, og medisinene - men disse skulle sendes videre til legestasjonen.

Det var mange som var imponert over våre gavmilde venner og familie! Dere skal være stolte over innsatsen. Det er virkelig sant at alle monner drar, det ble jo 10.000,- til slutt - 740 kg mat og en masse medisiner! Tenk på det, dere!

Vel, siden vi hadde siste eksamen på fredag, og det nå offisielt er sommerferie, skal jeg være flinkere til å få oppdatert denne bloggen litt. Men nå er det nok for i dag.

Sigrid

lørdag 14. mai 2011

Post-eksamensstress


Siden Maren nå har lovet at vi skal blogge hver dag (true story), så må jeg vel prøve å leve opp til løftet. Endelig er eksamen over, og nå er det ferie. Sjokkerende nok gjør jeg akkurat det samme etter siste eksamen som jeg gjorde før siste eksamen; ser film, leser skjønnlitteratur, spiser mat, drikker diverse skumle drinker (cheeseballs included), hører på musikk. Ingen pensumlesing. Vet ikke hvordan, men all ikke-lesinga har visst lønnet seg, for jeg fikk B+ på min første eksamen. How did that happen?
I alle fall, livet er godt, sola skinner, ingen forelesninger og på tirsdag skal Sigrid og jeg på ambassaden og ferie 17. mai. Gleder meg. Her er en 17. mai kollasj fra i fjor, som nominert til verdens beste 17. mai. Så får vi se om 17. mai i Tanzania kan leve opp til fjoråret.

Tuddelu

onsdag 11. mai 2011

Snart ferdig



Eksamensuka er noe dritt, uansett hvor i verden man er. I skrivende stund er jeg ferdig med tre av fire eksamener, og begynner å bli LITT lei. Heldigvis er det over på fredag, skal bli godt med 4-5 måneder med sommerferie. Ahh..

Siden sist har Ayla forsvart Norges ære under Nordic Sports Day, og Norge vant selfølgelig i fotball både på gutte- og jentesiden. På kvelden var det middag og fest på Thai Village, med sykt mange nordmenn. Veldig rart. Vi måtte bare dra videre til et annet utested, takla ikke at alle skjønte hva vi sa! Neida. I går var vi å spiste på Addis in Dar, en SJUKT bra etiopisk restaurant, for å feire at amerikanske Jennifer fylte 21 år. Hurra for det!
Siden det er eksamenstid har vi selfølgelig også
*Vært alt for mye på byen
*Spist alt for mye sjokolade
*Lest alt annet enn pensum
*Vært alt for mye på kino
*Lastet ned alt for mange filmer
*Klagd over at vi MÅ lese til eksamen
*Lest litt til eksamen
Det er en litt annen standard på eksamenenenene her i Dar. På tirdag hadde vi eksamen i African Philosophy, og da satt vi rundt skrivebordet til foreleseren, på kontoret hans. Classy. Og i dag skulle jeg egentlig ha eksamen fra 9 til 11, men fem over 8 får jeg beskjed om at den vist begynte klokka 8 istedetfor. Awesome!




På søndag flytter jeg ut av rom 793, floor 7, block E, hall 3, og setter meg på bussen til Moshi. Skal jobbe frivillig på et barnehjem i 3 uker, og jeg grugleder meg VELDIG. wwww.foot2afrika.com, folkens! Jon Harald drar nedover mot Sør-Afrika, igjennom Zambia, Mosambique osv, mens Ayla og Sigrid blir igjen i Dar. De skal reise litt rundt i Tanzania, men det kan de få blogge om selv. Nå når eksamenene er ferdig har de sikkert tid til å oppdatere bloggen hveer dag. True story. Men kulest av alt, fra 8.-22.juni har vi leid bil i Sør-Afrika, og skal bruke to uker på å road trip'e der nede. Kor kult ekke det. Gleder meg som en unge!
Og forresten, nå har vi ikke hatt vann siden lørdag, selv om det ser sånn her ut ihvertfall en gang per dag. Æ skjønna ikke.





















Suss, Maren

mandag 2. mai 2011

Eksameneksameneksameneksameneksameneksamen

Eksamen. Vi er opptatt med skippertak og kveldsjobbing. Vi lover å komme sterkere tilbake så snart eksamen er ferdig. Da kan vi fortelle om ferier i Sør-Afrika, kommende 17. mai feiringer og planer om back-packing. Hurra