Mens Jon Harald befinner seg et sted mellom Dar es Salaam og Cape Town, og mens Maren redder barn i Moshi, feiret jeg og Sigrid 17. Mai 2011 i Dar. Aldri har jeg følt mer glede over 17. Mai (som for en gangs skyld ble feiret i snø-frie omgivelser). Aldri har jeg følt meg mer nasjonalromantisk i min hvite og røde sommerkjole og 17. Mai sløyfe. Og aldri har vi vært med på mer tradisjonell 17. mai feiring enn denne. Alt ble holdt på ambassadens residens på Msasani. Vi gikk i barnetog, sang "Ja vi elsker", "Kongesangen", "Norge i rødt, hvitt og blått". Vi fikk servert gilde pølser i brød/lompe, vafler med jordbærsyltetøy, Idun ketchup og sennep, gravet og røket laks, fenalår, boller, kaker, you name it, we had it. Kunne ha grått av glede når jeg satt med mitt overfylte fat. Det ble, tradisjon tro, holdt tale av en av ungdommen, ambassadøren holdt tale, et barnekor sang, klarinetten var sur. Alt var som det burde være.
På kvelden var vi invitert på 17. mai mottakelse for de voksne. Det var mer formelt enn vi hadde tenkt oss, så vi følte oss kanskje litt lite pynta når vi ankom. Men med sang, musikk, taler og gratis mat og drikke følte vi oss snart hjemme. Det var utrolig hyggelig å prate med andre norske og vi fikk oss noen nye bekjente. Det er mange flere norske i denne byen enn den har godt av!
Uansett, håper alle hadde en super 17. Mai, uansett hvor de befant seg. Gratulerer med dagen Norge og Alle Nordmenn. Ja, vi elsker fortsatt..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar