lørdag 26. februar 2011

Den store reisen vol. 2


Afrikasekken er på nytt pakket, nå fylt til randen med leverpostei, sjokolade og nugatti. Til tross for, eller kanskje på grunn av omstendighetene har det vært veldig godt å være hjemme. Begravelsen var veldig fin og helt forferdelig, som begravelser pleier å være. Uansett var det trivelig å møte hele storfamilien, ikke ofte alle er samlet. Kunne ha felt en tåre eller femti første kvelden i Norge, da jeg fikk grovbrød med leverpostei til kveldsmat. HerreGUD kor godt. Har fått hengt med Ida, Wp og Æssa (hjertehjerte), kosa med familien, måkt snø og ikke trent eller lest noe som helst. Deeilig.
Gikk også gjennom en eksistensiell krise natt til torsdag. Klokken 03.45 fant jeg meg selv liggende i senga med pc'en på fanget, mens jeg så videoer av Justin Bieber på Youtube. (June! Hjelp!!??) Jeg må seriøst revurdere livet mitt. Forresten er det sykt kaldt her. Skjer med det?
Nå gleder jeg meg masse til å dra tilbake til Dar! Bi godt.

torsdag 24. februar 2011

HVERDAG OG BOMBER

Man begynner å bli vant med å bo i Tanzania, og følelsen av å være på ferie er i ferd med å gå over i vant hverdag. Mener ikke å si at det begynner å bli kjedelig, for det er det på ingen måte. Begynner bare rett og slett å bli vant til dette livet. Det er endel å gjøre i forbindelse med studier, så det går med noen timer til lesing nesten hver dag. Livet på campus kan også være stille til tider, men da gjelder det bare å være kreativ. Jeg har for eksempel laget meg en heklenår av en hårnål (lus), funnet ut at jeg ikke er så verst til å tegne og sydd meg veske for hånd.

Maren er fortsatt i Norge, men vi gleder oss veldig til hun kommer tilbake på søndag. Hun har fått diverse handlelister av oss, så det blir nok en høytidelig åpning av Norges-sekken. Queenmarion hadde et sterkt ønske om Nora Squeezy Jordbærsyltetøy, jeg har ønsket meg heklenål og nugatti mens Ayla har ønsket seg leverpostei og sjokolade. Utrolig hva man får lyst på når man ikke har det tilgjengelig. Jeg spiser jo aldri nugatti ellers.

Hjemlengsel til Norge kommer i form av at jeg stadig har «Norge i rødt, hvitt og blått» eller «Ja, vi elsker» på hjernen. Bortsett fra det, går det overraskende bra. Både ugali og wali går ned som om det skulle vært fersk brød med brunost! (Det der var løgn). Apropos brunost. Man får faktisk kjøpt Tine Brunost her! De kommer i bitte små oster og koster flesk, men det finnes.


Men det er ikke alt som skjer her som er hverdagskost, verken for oss eller de lokale. Forrige onsdag, 16. februar, gikk militærbasen her i Dar es Salaam i lufta. Eksplosjoner spredte seg fra en ammunisjonsbygning til de 22 resterende ammunisjonsbygningene. Det offisielle dødstallet gitt av myndighetene er 47, men alle vi snakker med mener at tallet er mye høyere og at regjeringen prøver å skjule den egentlig sannheten. Over 150 skadede og 4000 ble evakuert. Leste en nyhetssak fra 19. februar, og da var fortsatt 467 barn savnet! Forhåpentligvis er dette barn som kom bort i kaoset og har søkt tilflukt andre steder.

På tirsdag tok Mathias og Sylvanus oss med til Gongo la Mboto for å se på det rammede området rundt militærbasen. Mathias er leder for både den nasjonale studentorganisasjonen og for DARUSO – studentorganisasjonen for Universitet i Dar es Salaam. Sylvanus sitter også i styret for DARUSO. Det var store ødeleggelse på husene i området rundt, og jeg tror ikke vi på langt nær så de verste områdene. Det var godt å ha med seg lokale som kunne kommunisere godt med de vi møtte. Det er helt utrolig at det har så mye ammunisjon lagret så nære så mange mennesker, eller at de har latt så mange mennesker bosette seg så nære militærbasen. Vi så også bomberester som var slenge kilometer unna selve bombesenteret. Mange av de som har fått ødelagt husene sine er flyttet til midlertidige leire, men vi så også folk som bodde i telt utenfor det som hadde vært husene deres. Ayla tok bildene som der kan se her. Jeg spurte om de som har mistet husene side får noen erstatning fra myndighetene, og det får de. MEN ikke på langt nær nok. I går møtte jeg læreren jeg har i Skulptur, og han fortalte at det bare var flaks at han var i live. Han bor nemlig rett i nærheten av militærbasen. Han fortalte om hvordan alle bare var nødt til å løpe for livet, mens hus og folk bare falt sammen rundt en. Dette skjedde også etter at det var blitt mørkt, og han fortalte også at folk løp i tilfeldige retninger, for det var ikke mulig å se hvilken retning bombene og eksplosjonene kom fra. Han veit ikke hvordan han og familien til slutt klarte å komme seg unna.


Bildene av eksplosjonene er tatt fra taket til en av blokkene på universitetet der vi stod og så på. Etter hva jeg har prøvd å se på kartet, er dette ca 1,5 mil unna. Og med tanke på hvor godt det lyste opp og hvor høyt det smalt helt borte hos oss, er det helt vanvittig å skulle prøve å tenke seg hvordan situasjonen var for de som var bare 1-2 kilometer unna.

DARUSO skal sette igang en innsamlingaksjon, noe som vi også har lyst til å bidra til! Disse menneskene har mistet alt de har, og jeg tenker virkelig på hvor heldig og priviligert jeg er som er fra Norge. Skulle noe skje eller bli for ille, kan jeg bare reise tilbake til trygge Norge. Det kan ikke disse menneskene.

Om det er flere som har lyst til å gi noen kroner til arbeidet med gjenoppbygningen av disse områdene, så kan dere sette disse inn på
KONTO : 1203.03.20148

Dette er en egen konto inne på min nettbank som er bare til dette formålet. Pengene vi får inn her kommer vi til å gi til DARUSO eller Røde Kors som også har satt igang hjelpearbeid i forbindelse med ulykken. Så da er det bare å spre ordet!


Det var alt for denne gang, folkens!

torsdag 17. februar 2011

I'm lonely, so lonely, so lonely and sadly alone


I'm lonely, so lonely, so lonely and sadly alone,there's no-one, just me only, sitting on my little throne,I'm the smartest, most clever, most physically fit,but nobody else seems to realise it.When I change the world maybe they'll notice me.But until then I'll just be lonely, oh so very lonely, poor little me..

Okei, kanskje en liten overdrivelse, men eg er einsam. Maren har reist hjem i begravelse og er ikke tilbake i Tanzania før om over en uke.Jeg som trodde det skulle bli rart å bo sammen men noen i et halvt år, opplever nå at det faktisk nesten er skumlere å være alene. Når strømmen er borte på kvelden og jeg er alene på rommet ser jeg voldtektsmenn og spøkelser overalt. Hadde glemt at jeg var mørkeredd.

Her har det ikke vært mye å fortelle om i det siste. Etter demonstrasjonene har det vært mystisk stille på campus. Nesten for stille...Faktum er visst at 1200 elever er utvist fra skolen og bortvist fra campus fordi de lagde bråk. Men disse studentene bråkte ikke fordi de var misfornøyd med pengemangel eller en pengekrangel. Disse studentene (som visstnok var de voldeligste studentene) demonstrerte for å få tilbake en klassekamerat som var blitt utvist. Han var utvist for å levere ut eksamenssvarene til alle elevene. Under eksamen. Where is the justice? Juks er da helt legitimt, samme er vold. Herreminhatt, TIA sier jeg bare. TIA. Eller TIT. Eller TIUDSM. Viktig å ikke generalisere for mye og å trekke alle over en kam.*

Livet har i alle fall vært veldig rolig. Vi har opplevd at endel professorer ringer fem minutter før forelesning for å melde avbud, men som de gode studentene vi er, sier vi ikke nei takk til noen fritimer. Alt er litt i limbo i Tanzania, ingen vet egentlig ingenting sikkert. Et godt eksempel er den muslimske helligdagen som fant sted forrige tirsdag. Ingen var egentlig sikker på om den nasjonale helligdagen i forbindelse med feiringen var tirsdag eller onsdag. Først mandags kveld fikk vi vite at det var helligdag på tirsdag, men fri på onsdag. Folk trengte visst å sove ut etter den store feiringen. Vi hadde forøvrig undervisning begge dagene, vi.

Jeg, Maren og Sigrid har vært i kontakt med Kirkens Nødhjelp (som drives av herlige Gunstein, som åpnet hjemmet sitt for oss da vi evakuerte campus), som har satt oss i kontakt med en kjempekul organisasjon som heter GNRC. GNRC jobber med barn, på tvers av religioner. Utrolig spennende at vi muligens skal få jobbe der en dag i uka. Elizabeth som driver GNRC i Dar prøver å finne arbeidsoppgaver som er skreddersydd til våre evner, kunnskaper og ønsker. Gleder meg til å få vite mer om det!

Når jeg sier det har vært stille og rolig her siste dagene, lyver jeg egentlig litt.Igår, mens vi var ute å spiste, hørte vi fyrverkeri. Som bare kom nærmere og nærmere og etterhvert ble så høyt at selv de ansatte på jobb ble redde. Det viste seg at en "army base" rett ved flyplassen på et eller annet vis var antent, og i løpet av kvelden gikk 23 ammunisjonslagre i luften. Bokstavelig talt. Vi sto opp på taket og så på den røde horisonten og de jevnlige eksplosjonene og bombene som ble kastet flere hundre meter opp i lufta og avgårde. Vi befant oss på lang avstand og var trygge, og med tanke på hvor godt vi faktisk så eksplosjonene vitner om enorme ødeleggelser, over et enormt område. Enda vet man ikke sikkert hvor mange som er døde, men det er minst 17 døde, 145 skadde og 4000 evakuerte, og flyplassen er stengt inntil videre.

Ufattelig tragisk, men dette skjer visst med jevne mellomrom på et par år, etter heftige regnskyll. En bombe går av i lageret, noe som fører til at hele lageret går i lufta, og dette antenner resten av lagrene på basen. Det ufattelige er at de fleste av disse basene visstnok ligger i boligområder, eller i nærheten av hvor mennesker bor og befinner seg (dette er bare ting jeg er blitt fortalt, og ikke noe I know for a fact).
BBC

*For de uvitende: TIA=This Is AfricaTIT=This Is TanzaniaTIUDSM=This Is University of Dar es Salaam

For å ikke avslutte for trist, her er noen bilder fra vår artige evakuering, som ikke på noen måte var særlig dramatisk:

Bilde 1: Bilder fra Bajaj (trehjulstaxi) på vei til Gunstein og Sidsel, våre reddende engler og fra Mlimani City, hvor vi startet på vår evakueringsferd.
Bilde 2: Dette bildet viser hva vi gjorde da vi var evakuerte... Dramatisk og trist å være på flukt for nordmenn i Dar.







torsdag 10. februar 2011

Børshda!




Ah, for en herlig dag å ha bursdag på da gitt! Ble vekt med bursdagssang, og så fikk jeg blåse ut et telys. Jippi! Ayla og Sigrid hadde vært noen luringer og planlagt dagen uten at jeg har fått med meg noen ting. Vi dro til Hilton Doubletree Hotel for å spise frokost, og det var rett og slett DEN BESTE FROKOSTEN NOEN SINNE. Mr Hilton knows how to please a lady. Etter omelett, bacon, pølse, yoghurt, frukt, vaffel og sjokoladecroissant (mih!) dro vi til Norwegian Church Aid. Viktig med balanse i livet vettu. Besøkte en organisasjon som heter GNRC, og de driver med debatter, forum, kunst og kultur, og mange andre prosjekter for barn. Skal få jobbe frivillig der en dag eller to i uka, og det blir sjukt kult. I kveld skal vi ut å spise på kinarestaurant, bare for å gjøre dagen komplett. Tusen takk for alle hilsener, dere er søtere enn amerikanske marshmellows! Minst. <3

Ellers har ting roet seg ned på campus. Må bare beklage all bekymring vi skapte for våre kjære foreldre, det var ikke så ille som det kunne virke som. Det var bare litt skummelt når man ikke skjønner språket, og heller ikke får noe som helst info fra de som liksom skal passe på oss her. Vi har lært, neste gang skal vi ikke si noe før det hele er over. Neida. Kan ikke si vi hadde det så veldig ille da, fikk bo gratis hjemme hos lederen for Norwegian Church Aid her, og hyggeligere folk skal du lete lenge etter! Vi fikk hjemmelaga grønnsakssuppe, sjokoladekake, norsk pålegg, vin (svært så mye mat det ble nå da!), og soverom med arcondition (!!) Satt temperaturen på 21 grader og la oss under dyna. Guuud kor godt.


Siden sist:

-Sigrid har tråkka i en apebæsj (eller banan??)
-Jon Harald stjal tilbake sin egen pengbok fra en frekkas på Dalla'en
-Jon Harald fikk 14 bokser snus, gratis
-Maren, Ayla og Sigrid har hengt på Hilton Doubletree i tusen timer (sånn ca, gratis nett!)

Til slutt vil jeg fortelle om en fin dialog jeg og Jon Harald hadde her om dagen. Jeg hadde vært på Mwenge og kjøpt meg gul haremsbukse, og spurte en smule retorisk
M: E ikke dette den fresheste buksa du noen gang har sett!?
J.H: Jo, du ser ut som en papaya!
Et kompliment nesten på høyde med han som sa «I love your fat face!» Takk for deeet....

Savna dåkker!
-Maren

mandag 7. februar 2011

'Cause this is Africa...

Alt startet i forrige uke. Onsdags kveld var det samlet en gjeng utfor blokka vår, som jubla og ropte mens en holdt en tale. Vi ble fortalt at de var misfornøyde med studielånet de får.

Studentene her får tsh5000 om dagen, noe som tilsvarer 20 norske kroner. Dette skal rekke til husleie, mat, drikke, transport, skoleutstyr og alt annet. Selv med de lave tanzaniaske prisene er ikke dette nok. tsh5000 dekker to måltider i kantina, og to flasker vann. Thats it.

Frustrasjonen over pengemangelen hos studentene har økt siste tiden, og denne uka har det eksplodert. Studentene ønsker minst tsh10.000 om dagen for å dekke sine utgifter. Dette er ikke et urimelig krav, hvis du ser på hva tsh10.000 rekker til. Men dette kravet om en økning av studielånet på 100% er jo egentlig fullstendig urimelig.

Torsdag ble vi fortalt at rundt lunsjtid i kantina kom en gjeng og ramponerte kantina. Alle som satt der å spiste fikk maten sin kastet enten i fanget, eller på gulvet. “Hvordan kan dere sitte her å spise, når vi ikke engang har råd til mat?” var beskjed de fikk.

Torsdags kveld ringte amerikanerne og fortalte at det kom til å være demonstrasjoner på campus, og de kunne bli voldelig, og at vi måtte holde oss inne for vår egen sikkerhet.

Fredag starta med mye bråk og skriking utfor blokka vår. Vi ble fortalt at domentrantene raidet blokkene (utenom utvekslingsstudentene sine) og banket opp de som prøvde å snike seg unna demonstrasjonen. Vi synes det var litt ubehagelig med alle ryktene og folkene utfor blokka vår som ropte og skreik. Vi ble faktisk litt redde da vi sto på verandaen og så ned på menneskene som gikk forbi, og de snudde seg, hylte og begynte å løpe. Vi aner enda ikke hva de løp fra.

Når blokkene var tømte gikk de i tog mot utgangen til universitetet, mens de sang, ropte og blåste i vuvuzelaer. Ved hovedporten møtte de MASSE riot police, i fullt utstyr, tanks og tåregass. Det ble heldigvis ikke noe særlige problemer (annet enn tåregass), men 42 studenter ble arrestert.

Vi trodde helga gikk fredelig for seg, men vi ble i dag fortalt at studenter som forsøkte og fortsette undervisning som vanlig på lørdag ble banket opp av sine med-studenter.

Lørdags kveld kom det en representant fra Daruso (studentrådet) som stilte seg utenfor blokka vår og begynte å rope. Det samla seg en stor gruppe mennesker, som alle ble veldig gira, jubla og skreik (Vi, i alle fall jeg, ble redde da vi flere ganger hørte mzungu og wazungu, som betyr europeer). Vi fikk oversatt det som ble sagt, og det var bare informasjon om at på mandag, idag, kommer minister of education for å informere studentene om hva myndighetene akter og gjøre. Vi ble fortalt at studentene skulle fortsette demonstrasjonene om de ikke er fornøyd med resultatet (noe vi trur de ikke kommer til å være).

I går kveld, rundt ti, ble det veldig mye bråk bortfor blokka vår. Etterhvert fikk vi vite at guttene hadde blitt sinte fordi prisene i den lille kiosken har økt, og bestemte seg for å raide den. Juhani fra Finland dro ned dit, men opplevde situasjonen som så aggressiv at han dro tilbake. Han fortalte oss at studentene knuste ting i kiosken med stein. Studentene ropte også “cafeteria, cafeteria”, men det virker som om de lot kantina være, for den var åpen i morgen. Kiosken derimot, var helt tom. Ingenting var igjen. Alt vår stjålet.

Vi er og blitt fortalt at studentene blokkerte veien, og ikke slapp biler forbi. Og at en taxi hadde kjørt FORT inn i menneskemengden og skadet flere. Ryktene sier at sjåføren kom seg unna med hjelp fra politiet.

Det er dette vi er redde for. En clash mellom politi og demonstranter, noe som fort kan bli ugly. Og vi er litt bekymrete for mobb-mentaliteten (hvis de rana og ødela kiosken, hvorfor ikke ta Hall III, hvor utvekslingsstudentene er?).

Vi snakka med Ingunn på ambassaden idag, og hun ba oss om å komme oss av campus “fortere enn svint”, og å bli der til situasjonen har roet seg. Så det har vi gjort. Akkurat nå er vi nede på Mlimani og venter på at møtet mellom studentene og ministeren skal bli ferdig. Enten blir det helt rolig og ingen bråk, eller så braker helvete løs. Og nå når det er en minister der er sikkerheten på topp, og dermed blir alt veldig mye verre om studentene blir sinte.

Vi har fått tilbud om overnatting, og har plasser å dra om ting eskalerer ytterligere. Føler oss trygge her, med alle verdisakene våre, butikker og en (bevæpnet?!) vakt borti gangen.

Ene professoren vår ville ikke ha undervisning før han visste mer om hva som skjedde. Det var han som fortalte oss at studenter og professorer som har fortsatt undervisning har fått juling. Han ba oss om å komme oss av campus, kjapt. Spanande.

Ellers må det sies at store deler av vår informasjon er basert på rykter og gjenfortelling fra lokale.

Det er egentlig ryktene som er det verste.

Rykte 1: Demonstrasjonene startet egentlig fordi noen studenter kjedet seg, og ikke ville studere. Så de egget opp til demonstrasjon i stedet.

Rykte 2: Studenter som ikke joiner demonstrasjonene blir banket opp.

Rykte 3: De ønsker utveksligsstudentene med i demonstrasjonen.

Rykte 4: Militæret kommer til å tømme campus, og universitet blir stengt i to måneder.

Som dere skjønner er dette innlegget skrevet i farta, jeg har prøvd å huske alle detaljer (jeg har ikke korrekturlest noe, fordi jeg er sliten og ikke orker, men håper småfeil blir tilgitt, og alt er forståelig).

Nå vet dere i alle fall hva som skjer, og at vi har det bra. Tiden vil vise hva som skjer, foreløpig er mottoet vårt “better to be safe than sorry”.

To be continued…

fredag 4. februar 2011

LIV I LEIREN

Klokken er 09.00 fredag morgen, og vi skulle alle vært på forelesning, men det er vi altså ikke. Akkurat nå foregår det en stor studentdemonstrasjon her på universitetet, og vi er derfor bedt om å holde oss inne hele dagen, fordi de frykter at demonstrasjonen kan eskalere og bli voldelig. Studentene demonstrerer fordi de ikke får nok i studielån. Nå får man 5000 TZS om dagen, noe som tilsvarer 20 NOK. Kan lett forstå misnøyen. Jeg tror det er snakk om at «The Higher Education Students' Loans Board» tar unna mye av pengene som skulle vært til studiestøtte for eget bruk. Studentene krever å få 10 000 TZS pr dag. Det er mye bråk utenfor, trommer, fløyter og rop, så det tyder på at demonstrasjonen er på vei forbi her nå. I går kveld sikret vi oss nok drikkevann og litt mat slik at vi skal overleve dagen ;)

I går var Ayla, Maren og jeg på besøk hos Kirkens Nødhjelps kontor her i Dar es Salaam. Der møtte vi blant annet Gunnstein Instefjord, som er ansvarlig leder der nå. Han fortalte oss om det utrolig viktige arbeidet de driver her nede. NCA (Norwegian Church Aid) jobber mye opp mot mining, og for at selskapene (hovedsaklig vestlige) skal ta ansvar for de skadene de påfører miljø og folk. Blant annet fortalte han oss om et kanadisk gruveselskap som har forgiftet et stort områder, da også drikkevannet, med arsenikk og cyanid. NCA har laget en stor utredning over skadene som de skal offentliggjøre og sende til myndighetene snart. Vi fikk se noen grusomme bilder tatt i den forbindelse av hvordan barn og voksne har STORE skader på grunn av at de drikker og vasker seg i arsenikk- og cyanidforgiftet vann. Dette er selskapet helt klar over, og de sponser til og med medisiner til ofrene hvis de underskriver på et papir som sier at det ikke er på grunn dem de er syke. Det slutter aldri å forbause meg hva folk kan få seg til å gjøre, så lenge det dreier seg om penger.

NCA driver også masse annet viktig arbeid, og det var spennende å høre om. De samarbeider blant annet med flere organisasjoner som driver mer ungdomsarbeid, og NCA skal nå hjelpe oss med å sette oss i kontakt med disse slik at vi kan få komme og gjøre frivillig arbeid i helger og dager det er fri på skolen. Tror det kan bli veldig bra!

Forrige helg var vi (Maren, Jon Harald og meg) sammen med mange av de andre utvekslingsstudentene på Kipepeo, et fint sted rett utenfor byen.Nora, vår tyske utvekslingsstudent, hadde bursdag, og bad oss i den forbindelse med på helgeutflukt. Ayla var hjemme fordi formen ikke hadde vært helt på topp de siste dagene. På Kipepeo Beach Village sov vi i hytter på stranda, badet i havet og slappet av. Bra helg!

OG! Så må jeg jo bare fortelle dere om

min fantastiske romvenninne, Queenmarion. Hun er virkelig noe for seg selv, og man finner ikke mange av henne. Full av godt humør og latter. Svært ryddig og kan godt finne på å vaske klærne min hvis hun føler for det =P Hun lærer meg kiswahili og jeg lærer henne norsk, så hver kveld avslutter vi med at jeg sier «Usiku mwema» og hun svarer «God natt», så sier jeg «Lala salama» og hun svarer «Sov godt».

Ellers er vi kommet greit igang med forelesninger og studier. Det er mye å lese og mye å gjøre. Jeg er relativt fornøyd med fagene jeg har valgt, som er: Kiswahili, African Women Writers, East-African History, Advanced Sculptur, African Philosophy og African International Relations & Foreign Policy.

Særlig «African Women Writers» tror jeg kan bli et veldig spennende fag, for vi har en fantastisk foreleser. Ellers blir det spennende å se utviklingen på streikene og demonstrasjonene som foregår, og hvordan det vil påvirke de neste dagene her på universitetet. Det er ikke lenge siden det var en lignende demonstrasjon i Arusha.

Vann- og strømsituasjonen er som før, det kommer og går som det vil. Ellers er det bra med oss og vi er friske. Blir nok ikke så lenge før vi legger ut nye oppdateringer.

Ps: Jeg hadde visst ikke så mange bilder å legge ved denne gangen.

Sigrid


(Maren og Jon Harald på Kipepeo Beach)