torsdag 17. februar 2011

I'm lonely, so lonely, so lonely and sadly alone


I'm lonely, so lonely, so lonely and sadly alone,there's no-one, just me only, sitting on my little throne,I'm the smartest, most clever, most physically fit,but nobody else seems to realise it.When I change the world maybe they'll notice me.But until then I'll just be lonely, oh so very lonely, poor little me..

Okei, kanskje en liten overdrivelse, men eg er einsam. Maren har reist hjem i begravelse og er ikke tilbake i Tanzania før om over en uke.Jeg som trodde det skulle bli rart å bo sammen men noen i et halvt år, opplever nå at det faktisk nesten er skumlere å være alene. Når strømmen er borte på kvelden og jeg er alene på rommet ser jeg voldtektsmenn og spøkelser overalt. Hadde glemt at jeg var mørkeredd.

Her har det ikke vært mye å fortelle om i det siste. Etter demonstrasjonene har det vært mystisk stille på campus. Nesten for stille...Faktum er visst at 1200 elever er utvist fra skolen og bortvist fra campus fordi de lagde bråk. Men disse studentene bråkte ikke fordi de var misfornøyd med pengemangel eller en pengekrangel. Disse studentene (som visstnok var de voldeligste studentene) demonstrerte for å få tilbake en klassekamerat som var blitt utvist. Han var utvist for å levere ut eksamenssvarene til alle elevene. Under eksamen. Where is the justice? Juks er da helt legitimt, samme er vold. Herreminhatt, TIA sier jeg bare. TIA. Eller TIT. Eller TIUDSM. Viktig å ikke generalisere for mye og å trekke alle over en kam.*

Livet har i alle fall vært veldig rolig. Vi har opplevd at endel professorer ringer fem minutter før forelesning for å melde avbud, men som de gode studentene vi er, sier vi ikke nei takk til noen fritimer. Alt er litt i limbo i Tanzania, ingen vet egentlig ingenting sikkert. Et godt eksempel er den muslimske helligdagen som fant sted forrige tirsdag. Ingen var egentlig sikker på om den nasjonale helligdagen i forbindelse med feiringen var tirsdag eller onsdag. Først mandags kveld fikk vi vite at det var helligdag på tirsdag, men fri på onsdag. Folk trengte visst å sove ut etter den store feiringen. Vi hadde forøvrig undervisning begge dagene, vi.

Jeg, Maren og Sigrid har vært i kontakt med Kirkens Nødhjelp (som drives av herlige Gunstein, som åpnet hjemmet sitt for oss da vi evakuerte campus), som har satt oss i kontakt med en kjempekul organisasjon som heter GNRC. GNRC jobber med barn, på tvers av religioner. Utrolig spennende at vi muligens skal få jobbe der en dag i uka. Elizabeth som driver GNRC i Dar prøver å finne arbeidsoppgaver som er skreddersydd til våre evner, kunnskaper og ønsker. Gleder meg til å få vite mer om det!

Når jeg sier det har vært stille og rolig her siste dagene, lyver jeg egentlig litt.Igår, mens vi var ute å spiste, hørte vi fyrverkeri. Som bare kom nærmere og nærmere og etterhvert ble så høyt at selv de ansatte på jobb ble redde. Det viste seg at en "army base" rett ved flyplassen på et eller annet vis var antent, og i løpet av kvelden gikk 23 ammunisjonslagre i luften. Bokstavelig talt. Vi sto opp på taket og så på den røde horisonten og de jevnlige eksplosjonene og bombene som ble kastet flere hundre meter opp i lufta og avgårde. Vi befant oss på lang avstand og var trygge, og med tanke på hvor godt vi faktisk så eksplosjonene vitner om enorme ødeleggelser, over et enormt område. Enda vet man ikke sikkert hvor mange som er døde, men det er minst 17 døde, 145 skadde og 4000 evakuerte, og flyplassen er stengt inntil videre.

Ufattelig tragisk, men dette skjer visst med jevne mellomrom på et par år, etter heftige regnskyll. En bombe går av i lageret, noe som fører til at hele lageret går i lufta, og dette antenner resten av lagrene på basen. Det ufattelige er at de fleste av disse basene visstnok ligger i boligområder, eller i nærheten av hvor mennesker bor og befinner seg (dette er bare ting jeg er blitt fortalt, og ikke noe I know for a fact).
BBC

*For de uvitende: TIA=This Is AfricaTIT=This Is TanzaniaTIUDSM=This Is University of Dar es Salaam

For å ikke avslutte for trist, her er noen bilder fra vår artige evakuering, som ikke på noen måte var særlig dramatisk:

Bilde 1: Bilder fra Bajaj (trehjulstaxi) på vei til Gunstein og Sidsel, våre reddende engler og fra Mlimani City, hvor vi startet på vår evakueringsferd.
Bilde 2: Dette bildet viser hva vi gjorde da vi var evakuerte... Dramatisk og trist å være på flukt for nordmenn i Dar.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar