HVERDAG OG BOMBER

Man begynner å bli vant med å bo i Tanzania, og følelsen av å være på ferie er i ferd med å gå over i vant hverdag. Mener ikke å si at det begynner å bli kjedelig, for det er det på ingen måte. Begynner bare rett og slett å bli vant til dette livet. Det er endel å gjøre i forbindelse med studier, så det går med noen timer til lesing nesten hver dag. Livet på campus kan også være stille til tider, men da gjelder det bare å være kreativ. Jeg har for eksempel laget meg en heklenår av en hårnål (lus), funnet ut at jeg ikke er så verst til å tegne og sydd meg veske for hånd.

Maren er fortsatt i Norge, men vi gleder oss veldig til hun kommer tilbake på søndag. Hun har fått diverse handlelister av oss, så det blir nok en høytidelig åpning av Norges-sekken. Queenmarion hadde et sterkt ønske om Nora Squeezy Jordbærsyltetøy, jeg har ønsket meg heklenål og nugatti mens Ayla har ønsket seg leverpostei og sjokolade. Utrolig hva man får lyst på når man ikke har det tilgjengelig. Jeg spiser jo aldri nugatti ellers.

Hjemlengsel til Norge kommer i form av at jeg stadig har «Norge i rødt, hvitt og blått» eller «Ja, vi elsker» på hjernen. Bortsett fra det, går det overraskende bra. Både ugali og wali går ned som om det skulle vært fersk brød med brunost! (Det der var løgn). Apropos brunost. Man får faktisk kjøpt Tine Brunost her! De kommer i bitte små oster og koster flesk, men det finnes.

Men det er ikke alt som skjer her som er hverdagskost, verken for oss eller de lokale. Forrige onsdag, 16. februar, gikk militærbasen her i Dar es Salaam i lufta. Eksplosjoner spredte seg fra en ammunisjonsbygning til de 22 resterende ammunisjonsbygningene. Det offisielle dødstallet gitt av myndighetene er 47, men alle vi snakker med mener at tallet er mye høyere og at regjeringen prøver å skjule den egentlig sannheten. Over 150 skadede og 4000 ble evakuert. Leste en nyhetssak fra 19. februar, og da var fortsatt 467 barn savnet! Forhåpentligvis er dette barn som kom bort i kaoset og har søkt tilflukt andre steder.

På tirsdag tok Mathias og Sylvanus oss med til Gongo la Mboto for å se på det rammede området rundt militærbasen. Mathias er leder for både den nasjonale studentorganisasjonen og for DARUSO – studentorganisasjonen for Universitet i Dar es Salaam. Sylvanus sitter også i styret for DARUSO. Det var store ødeleggelse på husene i området rundt, og jeg tror ikke vi på langt nær så de verste områdene. Det var godt å ha med seg lokale som kunne kommunisere godt med de vi møtte. Det er helt utrolig at det har så mye ammunisjon lagret så nære så mange mennesker, eller at de har latt så mange mennesker bosette seg så nære militærbasen. Vi så også bomberester som var slenge kilometer unna selve bombesenteret. Mange av de som har fått ødelagt husene sine er flyttet til midlertidige leire, men vi så også folk som bodde i telt utenfor det som hadde vært husene deres. Ayla tok bildene som der kan se her. Jeg spurte om de som har mistet husene side får noen erstatning fra myndighetene, og det får de. MEN ikke på langt nær nok. I går møtte jeg læreren jeg har i Skulptur, og han fortalte at det bare var flaks at han var i live. Han bor nemlig rett i nærheten av militærbasen. Han fortalte om hvordan alle bare var nødt til å løpe for livet, mens hus og folk bare falt sammen rundt en. Dette skjedde også etter at det var blitt mørkt, og han fortalte også at folk løp i tilfeldige retninger, for det var ikke mulig å se hvilken retning bombene og eksplosjonene kom fra. Han veit ikke hvordan han og familien til slutt klarte å komme seg unna.

Bildene av eksplosjonene er tatt fra taket til en av blokkene på universitetet der vi stod og så på. Etter hva jeg har prøvd å se på kartet, er dette ca 1,5 mil unna. Og med tanke på hvor godt det lyste opp og hvor høyt det smalt helt borte hos oss, er det helt vanvittig å skulle prøve å tenke seg hvordan situasjonen var for de som var bare 1-2 kilometer unna.

DARUSO skal sette igang en innsamlingaksjon, noe som vi også har lyst til å bidra til! Disse menneskene har mistet alt de har, og jeg tenker virkelig på hvor heldig og priviligert jeg er som er fra Norge. Skulle noe skje eller bli for ille, kan jeg bare reise tilbake til trygge Norge. Det kan ikke disse menneskene.

Om det er flere som har lyst til å gi noen kroner til arbeidet med gjenoppbygningen av disse områdene, så kan dere sette disse inn på
KONTO : 1203.03.20148

Dette er en egen konto inne på min nettbank som er bare til dette formålet. Pengene vi får inn her kommer vi til å gi til DARUSO eller Røde Kors som også har satt igang hjelpearbeid i forbindelse med ulykken. Så da er det bare å spre ordet!

Det var alt for denne gang, folkens!