Etter fire herlige dager i Paje stakk jeg til Zanzibar internasjonale lufthavn for å fly til Nairobi med det jeg trodde var et direktefly fra flyselskapet Fly540. Flyet skulle gå klokka 1530, men jeg hadde ikke peiling på hvordan systemet der funka eller hvor lang tid det ville ta å sjekke inn, så jeg seifa og tok fellesdrosja fra hotellet klokka 9, for jeg måtte til Steinbyen først for å sette fra meg en bagg med bagasje som jeg ikke skulle ha med, og dro deretter til flyplassen.
Jeg kom til flyplassen i 11-tida, og gikk til Fly540s kontor for å finne ut om det ville være noen problemer med å reise når jeg hadde glemt reservasjonsnummeret mitt (internettet på hotellet var nede, så fikk ikke sjekka det der). Det skulle det ikke være, og innsjekkinga skulle begynne 1130. Da klokka blei 1130 gikk jeg for å sjekke inn, men fikk beskjed om at innsjekkinga begynte klokka 1300. Greit nok. Da jeg så skulle sjekke inn ga jeg passet mitt til fyren i innsjekkinga, men han fant ikke navnet mitt på lista si. Etter mye om og men fant han det læll, det var bare forvirring rundt den fagre bokstaven «ø». Dette var forresten da jeg fant ut at det ikke var direktefly, men at det var såkalte touch-downs (eller tøtsj-dauns) i Dar-es-Salaam og Kilimanjaro.
Deretter var det tid for flyturen. Flyet er det minste jeg noensinne har fløyet (flydd?). Flyet ga meg skikkelig deja-vu til toget jeg, Borelly og Ingrid tok fra ~Banská Bystrica; det hadde plass til sytten passasjerer; ett sete på hver side i 7 rader, og tre seter på bakerste rad (det er vel der de kule unga pleier å sitte), og det var maks 1,3 m under taket. Det var også fryktelig trangt, og jeg endte med å sitte med begge beina ut i midtgangen for ikke å ta knekken på lårbeinet mitt (så ille var det ikke, men det var direkte ubehagelig å sitte sånn man skal sitte). Det var også fritt innsyn i kokkpitten, noe som var fryktelig kult, fordi man da kunne se rullebanen når man gikk inn for landing. Tro for all del ikke at jeg klager på flyturen: Det er en av de artigste flyturene jeg har hatt, fordi det var så uvant fra alle andre flyturer jeg har hatt. Blir spennende å ta den igjen når jeg skal tilbake i morgen.
Så etter nevnte mellomlandinger ankom jeg Jomo Kenyatta, og tok en liten halvtime på en internettkafe der til fjasboka og for å finne et sted å sove. Så tok jeg drosje inn til Nairobi. En ting må sies: Kenyansk trafikk er tilogmed verre enn den egyptiske. Drosjesjåføren kjørte slalåm mellom biler, ofte så godt som på tvers av filene, for å komme noen meter lenger fram. Han trodde visst også at han hadde terrengbil, for plutselig kjørte han nedi grøfta eller opp på et fortau. Jeg er jo ganske tøff i trafikken sjøl, så siden det ikke gikk så fort synes jeg det bare var gøy, men jeg tror nok at modern hadde fått et hjerteattakk eller to av den kjøreturen der.
Da jeg kom til vandrerhjemmetspiste jeg og la meg for å sove, men sov nesten ingenting hele natta; det var ikke myggnett der, og jeg blei vekka av mygg som fløy opp i ansiktet mitt hele tida. Jeg bestemte meg derfor for ikke å ta flere netter der, men finne noe annet i stedet.
Dagen etter jeg kom dro jeg på det som var målet med turen: Wikipedia-konferanse. Det var lansering av et prosjekt for å få offline-Wikipedia til skoler i Kenya, kombinert med feiring av Wikipedias tiårsdag. Der møtte jeg (som vanlig på Wikipedia-konferanser) massevis av interessante folk; to av dem hadde jeg møtt tidligere, nemlig arrangøren av dette arrangementet, Abbas Mahmoud, og styreformann i Wikimedia Foundation, Ting Chen. En annen interessant fyr jeg møtte var Oliver Stegen, som er en tysk lingvist og wikipedianer som har bodd i Øst-Afrika i femten år, og er lærer i lingvistikk på swahili (drømmejobb much!). Og tror dere ikke han kjente swahililæreren min i Trondheim, Assibi? Joda. Verden er liten, ass. Jeg kunne ha skrevet mye mer om konferansen her, men det blir vel litt utafor denne bloggens målgruppe, så jeg skreiv det på Wikipedia-bloggen min i stedet.
Uansett, inntrykket av Nairobi så langt er at det virker som om folk her er mer velstående enn i Dar-es-Salaam. Det kan hende det har med hvilke deler av byen jeg har sett, men det virker iallefall slik. Folk her er også veldig hyggelige, men det er litt mindre «jambo!» her enn i Dar. Byen har et dårlig rykte (blir kalt Nai-robbery blant annet), men jeg kan ikke verken bekrefte eller avkrefte det etter så kort tid; førsteinntrykket er imidlertid godt. Kommer nok til å dra tilbake hit seinere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar