Hello Norway!

Jeg savner deg, du trygge og kjente fedreland. Jeg savner deg fordi jeg vet hvordan man skal oppføre seg i enhver situasjon, og jeg kjenner dine sosiale normer og regler. Jeg savner mamma og pappa. Ja, litt vel tidlig, men jeg er nesten på andre siden av verden. Ikke le. Men dere trenger ikke bekymre dere altså, Mama Africa passer på. Jeg savner lille Sigrid (som jeg forøvrig har tapetsert veggene med bilder av) Jeg savner min kjære søster, og jeg savner alle de fine vennene mine – bortsett fra dem som er her da. Jeg og Ayla skal dele rom (lykke!) så vi får nok ikke tid til å savne hverandre så mye. En annen ting jeg ikke savner er leverpostei, for det spiste vi nemlig til lunsj i dag (Enda mer lykke!) Verdens beste romkamerat, Linn Magnhild, gav meg verdens beste julegave, en liten koffert med melkesjokolade, hapå, makrell i tomat, tyggis, plaster, pyrisept, og tidligere nevnte leverpostei. Du får det ikke bedre enn det.
Ellers har vi flyttet inn på rom 793 i Hall 3 på campus, og det er 7. etasje. Vi kommer til å være verdensmestre i trappegåing når vi kommer tilbake, for her er det ingen heis. For å være helt nøyaktig går vi opp 8 etasjer, siden de har samme system som i Storbritannia. Man kjenner det i lårene, for å si det sånn. En lat sjel som meg selv synes egentlig det er ganske greit, da MÅ jeg trene litt uansett om jeg vil eller ikke. Jeg kan jo selvsagt nekte og dermed måtte sove ute sammen med apekattene (this is Africa), men jeg tror nok det skal gå bra. Rommet er ganske slitt, men ikke skittent, og utsikten er helt fantastisk. Begynner å se koselig ut nå når vi har fått tingene våre på plass. Guri kor vi skal kos oss her. Deler bad med resten av gangen, har ikke helt oversikt over hvor mange det er enda. Den eneste vi har møtt er jenta på naborommet, Queen Marion (jepp, hun sa så), og hun var virkelig ei solstråle. Èn opplevelse som gjorde at vi virkelig skjønte at this is Africa, var da vi satt utenfor Hall 3, der vi bor. Plutselig rusla det en svær bavian forbi, type fem meter unna (okeida, kanskje ti), midt mellom alle blokkene. Sjukt.
I går var det infomøte for alle utvekslingsstudentene. Kort fortalt, 20-30 stykker inni et varmt klasserom, mens kanskje 10 forskjellige folk sa akkurat det samme etter tur. Hovedbudskapet var «I would like to use this moment to welcome you all to the University of Dar es Salaam» (det sa alle), ikke gå alene ute etter at det har blitt mørkt, og husk å låse romdøra når man går. Veldig mange kule utvekslingsstudenter da, er folk fra både USA, Finland, Kina, Tyskland og Canada. Har blitt kjent med noen av dem, noe som betyr flere venner. Jippi! Forelesningene skal etter planen begynne på mandag, men vi får nå se på det. Sannsynligvis begynner de uka etterpå.
I dag kommer Jon Harald tilbake fra Kenya, og i morgen kommer Sigrid fra Arusha, så da blir norskegjengen komplett! Hurra for det, og hurra for Tanzania som jeg liker bedre og bedre for hver dag som går!
Jeg ser at dette innlegget er et godt eksempel mitt følelsesliv for tida. Mye opp og ned for å si det sånn! Er bare så sykt mange inntrykk hele tida, og alt er så annerledes. Er litt emosjonelt ustabil, men det går seg til etterhvert!(Forhåpentligvis)
Spørsmål? Fyr laus.
Suss fra Maren