Hei!Nå er det vel kanskje på tide at jeg også oppdaterer denne bloggen litt, i og med at det er 2,5 mnd tiden sist. På denne tida har det skjedd mye, så tror jeg får ta dette litt i etapper.
Først har jeg lyst til å skrive om hvordan det gikk med pengeinnsamlingen til Gongo La Mboto, for dette skylder vi alle dere som gav bidrag! Vi fikk inn i overkant av 10.000,-! Dette er kjempebra, og igjen; TUSEN TAKK!
Det vi bestemte oss for å gjøre med pengene, var å kontakte de som var ansvarlige for hjelpearbeidet ved Gongo La Mboto og spørre hva det var behov for, for deretter å kjøpe inn div. utstyr og mat for halvparten av pengene og gi resten som pengedonasjon. Ansvarlig for hjelpearbeidet fortalte oss at det var behov for det meste av hverdagsvarer som ris, mel (til å lage ugali), sukker osv... I tillegg var det også behov for medisiner. Det vi endte med å kjøpe var:
- 300 kg ris
- 300 kg ugali-mel
- 140 kr sukker
- medisiner (antibiotika, smertestillende, influensamedisin/vaksiner, medisiner mot dehydrering +++ )
Vi hadde ca. 2.000,- å bruke på medisiner, og det var helt utrolig for mye vi fikk for den summer. Det ble til at vi fylte to STORE esker. Man kan jo spørre seg om det er lovlig å kjøpe så store mengder medisiner på en gang for enkeltpersoner, men dette var visst ikke et problem. Tilsammen brukte vi i overkant av 5.000,- (1.500.000 tanzanianske shilling) - da fikk vi altså 760 kr matvarer og masse medisiner. Da hadde vi ca. 5.000,- igjen som pengedonasjon (1.200.000 tanzanianske shilling - mye morsommere tall!)
Vi gav disse matvarene og pengene i samarbeid med studentorganisasjonen (DARUSO) her på universitetet, så vi var en hel liten delegasjon som dra avsted til Gongo La Mboto. Maren, Jon Harald, Sigrid og en god gjeng fra Daruso-styret. Det viste seg at det skulle foregå riktig så høytidlig, og at donasjonen skulle overrekkes til selve District Commissioner, ansvarlig for bydelen Gongo La Mboto.
Vi kom fram, og det var flere ulike grupper som hadde møtt fram for å gi sine donasjoner, blant annet en gruppe politikvinner og militæret, som kom med klær og mat. Så da var det bare å stille seg til å vente på at District Commissioner skulle nå fram til oss. Greit nok at det skal være formelt, men full presse da gitt! Jaja, da var det bare å forberede seg på å skulle på riksdekkende TV.
Etter den formelle biten, ble vi tatt med rundt for å se på området. De fleste er nå flyttet "hjem" og bor i telt ved siden av det som en gang var husene deres. Vi fikk blant annet se et hus som var fullstendigsammenrast, og familien som bodde der bor nå i telt ved siden av. Familien hadde rømt fra huset under eksplosjonene. Vi ble fortalt at det dessverre var en annen familie på 4, som hadde søkt tilflukt i dette huset under ulykken. Huset ble truffet av en rakett, og da det raste sammen veltet en hel vegg over familien. De hadde ropt om hjelp, men det var ingen som hadde turt å stoppe for å hjelpe. Det gjalt rett og slett bare å løpe for livet. Da eksplosjonene hadde roet seg og noen dro tilbake for å prøve å få de løs, var de allerede omkommet... En av de mange tragiske historiene fra ulykken.
Deretter dro vi til en skole som fungerte som hovedkvarter for matforsyningene, for å gi det vi hadde kjøpt. Godt å se at det er mange som vil hjelpe, for det var kommet inn mye! Der gav vi fra oss maten, og medisinene - men disse skulle sendes videre til legestasjonen.
Det var mange som var imponert over våre gavmilde venner og familie! Dere skal være stolte over innsatsen. Det er virkelig sant at alle monner drar, det ble jo 10.000,- til slutt - 740 kg mat og en masse medisiner! Tenk på det, dere!
Vel, siden vi hadde siste eksamen på fredag, og det nå offisielt er sommerferie, skal jeg være flinkere til å få oppdatert denne bloggen litt. Men nå er det nok for i dag.
Sigrid
