Hard på blogginga

Jeg og Ayla er så sykt glad i å blogge så vi skrev begge et innlegg om helga. Her kommer mitt, husk å lese Ayla sitt under også!

Kjerringøy kan ta seg en bolle, Zanzibar er den nye øya å dra på helgetur til. Etter vi fikk oppholdstillatelse i Tanzania gir det en utrolig tilfredstillelse og gå igjennom immigration på Zanzibar. «Hey you!» roper vaktene etter oss når vi går bestemt forbi turistvisumbodtingen (jada, norsken er i stadig forfall), men da kan vi bare vifte med Permit C'en og sprade stolt videre. «No,no, we are residents of Tanzania!» Knis. Det er de små tingene i livet altså. På torsdag var vi på besøk hos familien Ayla bodde hos da hun var her for to år siden. Utrolig koselige mennesker, og veldig morsomt å få se hvordan vanlige folk bor her. Det setter ting i perspektiv å komme så nært innpå en muslimsk familie. Når jeg ser muslimske jenter i Norge, ser jeg på en måte bare religionen. Men, da vi hang med jentene i familien gikk det opp for meg at de, merkelig nok, bare er vanlige jenter, akkurat som oss. De har faktisk interesser og meningen utenom det religiøse, selv om de går med et religiøst hodeplagg. Jøss. På fredag tok de oss med til en som selger kangas, og da fikk vi kjøpt kanga og skjerf til lokal pris (4000tsh) og ikke mzungu-pris (10000tsh) Herlig! Resten av fredagen hadde vi en heftig shopping spree, der vi kjøpte litt gaver til familie og mange gaver til oss selv. På en curio shop fant vi en quaffle. (Herregud, JAAA, det E ekte!) Hvis du ikke vet hva en quaffle er, bør du skjemmes litt og så lese Harry Potter ASAP. Lørdag dro Ayla til Kendwa sammen med finnene og amerikanerne og tyskerne, mens jeg ble igjen i Stone Town. Alene. He-re-gud. Neida, var helt supert, folk oppfører seg så veldig annerledes mot deg når man er alene. Siden jentene kommer snart ville jeg bli bedre kjent med Stone Town, finne ut hva som er verdt å se og gjøre. I tillegg har jeg en indre drøm om å være en sånn person som tørr å reise rundt alene og være tøff og kul og sånn. Møtte masse fantastiske folk (og et par slitsomme som tenkte at siden de ikke hadde noe annet å gjøre, kunne de likså godt bare følge etter meg hele dagen) Møtte jeg en fisker fra Pemba, to gutter som snakket om hvor viktig det var å elske alle mennesker («If my enemy comes and says that he is going to beat me, I will just say I love you, man!») og en selger som ga meg gratis sjokolade. (Marry me?) Gikk på museum, besøkte ei kirke, kjøpte vannpipe og hadde det generelt særdeles kult. Fiskeren fra Pemba tipsa meg om en veldig bra lokal bar der det skulle være danseoppvisning, men etter det ble mørkt feiga jeg ut, og satt heller på hotellet med gratis sjokolade og gratis nett. Får være tøff og kul og sånn neste gang sjangsen byr seg.
På båten tilbake til Dar diskuterte jeg og Ayla fremtiden, og kom fram til en fantastisk plan. Etter Ayla er ferdig med studiet Human Resource Management og jeg har tatt en master i svada, skal Ayla starte en egen NGO (Non-Governmental Organisation), og jeg skal være ansatt. Den skal hete «My name is not Mzungu!», og skal jobbe for å bedre rettighetene til hvitinger i Tanzania. Ah, endelig skal drømmen om å redde verden gå i oppfyllelse! Bi bra.