Hasteinnlegg fra en shabby internettcafe i Moshi

Det mobile internettet mitt har sluttet aa virke, saa naa for tiden er det daarlig med internettilgang. Paa forhand, beklager skrivefeil og lite gjennomtenkt setningsoppbygging, har 30 min foer jeg maa stikke herfra. Livet i Moshi er fantastisk, skulle gjerne vaert her lengre enn tre uker. For det foerste, Foot2Afrika er en utrolig bra organisasjon, som tar imot voulenteers fra hele verden og plasserer dem paa forskjellige prosjekter. Man kan jobbe paa barnehjem, jobbe for et woman empowerment prosjekt, plante traer for et conservation project og mye mer. Men det beste med organisasjonen er at man bor som en familie paa hostellet deres, og spiser frokost og middag sammen. Man foeler seg inkludert fra dag 1, og alle er kjempehyggelige. Fram til i gaar har vi bare vaert 5 voulenteers, Olga fra Spania, Sabine fra Tyskland, Deb fra USA og Rashid fra Tanzania. I tillegg kommer Msafiri og Sarafina som lager mat til oss, Johnson som er leder for hele sulamitten, pluss en haug med folk som er innom med jenvne mellomrom. Natt til i dag kom det 18 nye ungdommer fra Irland, saa naa blir det folksomt rundt muddagsbordet. I ukedagene jobber jeg paa et barnehjem som heter Children of Destiny, fra 08.00 til en gang mellom 14.00 og 17.00. Det gaar nesten ikke aa sette ord paa hvordan det er aa jobbe der, bortsett fra at det er en opplevelse for livet. Barna er fantastiske, smarte og morsomme, men de har opplevs saa mye, og tilstanden paa barnehjemmet er ikke optimal. De lever paa donasjoner fra lokalmiljoet, de fire ansatte jobber frivillig og har ikke faatt loenn de 4-5 maanedene barnehjemmet har eksistert. Likevell sier de at det viktigste er at barna faar gaa paa skole. Derfor oensker jeg aa finne noen fine folk som kunne vaere villige til aa sponse utdanningen til et barn paa barnehjemmet. Det er snakk om 3-4 tusen kr i aaret, og det er 7 aar med grunnskoleutdanning. Kommer mer informasjon om dette prosjektet naar jeg kommer meg hjem til Norge, men naa er det ihvertfall skrevet ned, saa det blir noe av det. Skal til barnehjemmet i dag for aa ta bilder av barna, som eventuelle sponsore skal faa, og paa fredag besoekte jeg skolen de skal gaa paa, og fikk informasjon om skolepenger og om hvordan pengene kan overfoeres. Hvert barn faar en educational account, saann at pengene blir brukt paa akkurat det. Som sagt, mer informasjon kommer, men tenk paa det :) For oss er det ikke mye penger (ca like mye aa betale som de som har et fadderbarn gjennom Plan ol), men for disse barna er det saa utrolig viktig. De har ikke noe annet sikkerhetsnett, ingen familie de kan lene seg paa.
Ellers er Moshi mye roligere og oversiktelig enn Dar es Salaam, og det er mye mindre luftfuktighet. Takk gud for det! Her slipper man aa renne vekk bare man beveger seg ut doera. 17. mai ble tilbrakt i denial, valgte aa unngaa aa tenke paa Norge saa mye som mulig. Tar det heller igjen til neste aar. I helgene har jeg vaert hos en taylor og faatt sydd kjoler, rusla rundt i Moshi Town , hengt med folkene paa hostellet, og vaert paa fjelltur ved foten av Mount Kilimanjaro. Naar det er finvaer kan man se fjellet fra hostellet, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette om det fjell, men det er et utrolig vakkert syn. I gaar var vi invitert i bryllup, og det var en fantastisk opplevelse. Blir stadig imponert over dansinga til folkene her, til og med de gamle besteforeldrene til brudeparet rista paa rompa som bare det! Mye synging og dansing, men det morsomste var naar brudeparet skulle kutte i det som hjemme ville ha vaert ei kake. Her kom det nemlig en hel, grilla geit rullende inn paa et bord, som de kutta i og mata hverandre med. Tips til Marte og Vidar? Til slutt, gratulerer med dagen til Sigridmor som fylte ett aar i gaar! Suss og klem fra tante Maren.
Savna daakker alle! :)
-Maren