Party like it's your birthday..

Pappas lille store kvinnedagsgave er blitt gammel! Hjelp! Heldigvis har jeg gode venner som gjorde den vanskelige overgangen fra 21 år til 22 litt lettere.

Det er fantastisk hvor mye glede jeg enda finner i det å ha bursdag. Gleder meg enda, om ikke like mye som før. Lå spent å venta i en halvtime mens Maren snek seg opp og inn til Sigrid for å fikse noe hemmelig. Jeg hadde fått streng beskjed om å ikke stå opp før jeg ble vekt, jeg måtte tilogmed ha dopass for å få gå på toan.

Etter en stund kom de valsende og syngende inn, med nabo Jackie og Queen på slep, med et fat med sjokomuffins (hjerte), med lys og alt! Jeg klarte å blåse ut alle lysa, ingen kjærester på meg. Pole sana. Jentene hadde ordna piknik-frokost på Sigrid sitt rom, med frukt og grønt og grove rundtstykker med tilhørende nugatti, leverpostei, makrell, skinke og Nora syltetøy. Sjelden har jeg fått så mye lykke på flaske, boks og tube.

Ergerlig var det at jeg hadde muntlig på kvinnedagen, men passende nok at den omhandlet feminisme i Afrika. Det gikk forøvrig superbra, og jeg kunne med god samvittighet ta meg fri resten av dagen. Jeg gjorde ingenting annet enn å sove og spille roller coaster tycoon (i likhet med veldig mange andre dager her i Dar).

Jeg, Sigrid, Maren og Jon hadde lagt en lur plan for kvelden. Vi skulle nemlig på 81 steps, en restaurant vi fant i Lonely Planet - Tanzania. Der skulle vi spise arabisk-marrokansk-swahili cuisine, man satt på gulvet på puter, og alt spises med hendene. Eksellent tenke vi, og kasta oss i en Bajaj. Den gang ei. Restauranten eksisterte ikke. Selv ikke betjeningen på hotellet hvor 81 steps angivelig lå visste om restauranten. Mystisk.

Men det ble Thai Village i stedet, noe som ikke kan slå feil. Der har de trossalt verdens beste green curry (sorry Thai i Vardø, dere er grust). Det ble en kjempekoselig middag med latter, øl og mat. Desserten måtte vi ta desserten på Mlimani, siden de ikke hadde dessert på Thai Village. På tur dit skremte vi Bajaj-sjaføren med allsang type; Norge i rødt, hvitt og blått, Det kommer en dag i morgen, Reach for the stars, It's a hardknocked life for å nevne noen. Jon unnskyldte seg flere ganger til sjåføren for vår utagerende oppførsel. Oh well, what's life without a song?

Kveld ble avsluttet med elendig is på Mlimani, men da vi fikk sitte ved Mlimanis høyeste bord med de minste stolene de kunne oppdrive, ja da gikk det bra.

Alt i alt har jeg hatt en helt herlig bursdag, med en helt herlig gjeng og livet har sjelden vært bedre.

Tusen takk for alle hyggelige hilsener og stor klem fra meg til dere.